Tenofovir (tenofovirdisoproksilfumarat)

Legemiddelinformasjon

• Merkenavn: Tenofovir
• Virkestoff: Tenofovirdisoproksilfumarat
• Produsent: Gilead Sciences, Inc.

Virkestoffet tenofovirdisoproksilfumarat

Tenofovirdisoproksilfumarat er et prolegemiddel til tenofovir, en nukleotidanalog med antiviral aktivitet mot hiv-1 og hepatitt B-virus. Etter oral administrering omdannes tenofovirdisoproksilfumarat til tenofovir, som tas opp i cellene og fosforyleres til den aktive metabolitten tenofovirdifosfat. Denne metabolitten konkurrerer med naturlig forekommende deoksyadenosintrifosfat om innbygging i viralt DNA. Etter innbygging fører den til for tidlig avslutning av DNA-kjeden og hemmer videre syntese av viralt DNA, slik at evnen til replikasjon hos hiv og HBV reduseres.

Den antivirale effekten avhenger av at tilstrekkelige intracellulære konsentrasjoner av tenofovirdifosfat opprettholdes. Regelmessig dosering er derfor viktig for at behandlingen skal være effektiv. Tenofovir utskilles hovedsakelig gjennom nyrene ved glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Nyrefunksjonen er derfor en viktig faktor både før og under behandlingen. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan eksponeringen for tenofovir øke, og doseringsintervallet må kanskje justeres. Tenofovirdisoproksilfumarat kan også påvirke beinmineraltettheten hos enkelte pasienter, særlig ved langvarig behandling eller hos personer med osteoporose, tidligere beinbrudd, renal tubulær dysfunksjon eller andre risikofaktorer for beinsykdom.

Indikasjoner for bruk

Tenofovir brukes til:

• Behandling av hiv-1-infeksjon som en del av antiretroviral kombinasjonsbehandling med andre egnede legemidler.
• Hemming av hiv-replikasjon og reduksjon av virusmengden hos personer som lever med hiv.
• Opprettholdelse og gjenoppretting av immunsystemets funksjon når legemidlet inngår i et effektivt behandlingsregime mot hiv.
• Behandling av kronisk infeksjon med hepatitt B-virus hos egnede voksne og pediatriske pasienter.
• Hemming av HBV-replikasjon og reduksjon av pågående virusrelatert leverskade.

Ved hiv-1-infeksjon må Tenofovir brukes som en del av et egnet antiretroviralt kombinasjonsregime og ikke som det eneste legemidlet mot hiv. Hele behandlingsregimet velges ut fra tidligere behandling, resistensprofil, nyrefunksjon, samtidige sykdommer og andre legemidler. Ved kronisk hepatitt B avhenger behandlingsvarigheten av virologisk respons, leverfunksjon, stadium av leversykdommen, tidligere behandling og individuelle kliniske faktorer. Pasienter med både hiv og HBV krever særlig oppmerksomhet fordi behandlingen må omfatte et effektivt hiv-regime og samtidig opprettholde tilstrekkelig aktivitet mot hepatitt B.

Tenofovirdisoproksilfumarat 300 mg som eneste virkestoff må ikke forveksles med faste kombinasjoner som inneholder tenofovir sammen med et annet antiretroviralt virkestoff. Standardregimer for oral preeksponeringsprofylakse mot hiv (PrEP) inneholder vanligvis tenofovirdisoproksilfumarat sammen med emtricitabin, og ikke Tenofovir 300 mg som eneste virkestoff.

Behandlingsregimer og dosering

Den vanlige dosen for voksne og pasienter som veier minst 35 kg, er 300 mg tenofovirdisoproksilfumarat én gang daglig. Ved behandling av hiv-1 tas én tablett på 300 mg én gang daglig som en del av et fullstendig antiretroviralt kombinasjonsregime. Ved kronisk hepatitt B er den vanlige dosen for voksne også 300 mg én gang daglig. Tabletten kan tas med eller uten mat og bør helst tas omtrent på samme tidspunkt hver dag for å bidra til jevn antiviral aktivitet og god etterlevelse av behandlingen. Behandling av hiv er vanligvis langvarig, mens behandlingsvarigheten ved kronisk hepatitt B fastsettes individuelt ut fra virologisk respons, leverens tilstand og andre kliniske faktorer.

Nyrefunksjonen bør vurderes før behandlingen og overvåkes under behandlingen fordi tenofovir hovedsakelig utskilles gjennom nyrene. Hos voksne med kreatininclearance på minst 50 ml/min kan det vanlige doseringsregimet på 300 mg én gang daglig vanligvis brukes. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan det være nødvendig å forlenge intervallet mellom dosene. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller pasienter som får hemodialyse, trenger et individuelt tilpasset doseringsregime. Pasienter må aldri øke dosen, ta ekstra tabletter, endre doseringsintervallet eller avslutte behandlingen uten medisinsk rådgivning. Dette er særlig viktig når Tenofovir brukes mot kronisk hepatitt B, fordi brå seponering kan etterfølges av en betydelig forverring av hepatitten.

Anbefalinger for bruk

Ta Tenofovir nøyaktig som forskrevet og omtrent på samme tidspunkt hver dag. Regelmessig bruk er viktig fordi glemte doser kan føre til økt virusreplikasjon og, under behandling av hiv, bidra til utvikling av resistens. Tabletten kan vanligvis tas med eller uten mat. Pasienter som opplever kvalme eller mageubehag, kan synes det er lettere å ta legemidlet sammen med et måltid. Sørg for tilstrekkelig væskeinntak med mindre helsepersonell har anbefalt væskerestriksjon på grunn av en annen tilstand. Møt opp til alle planlagte kontroller av antiviral respons, nyrefunksjon, leverfunksjon og andre relevante laboratorieparametere.

Når Tenofovir forskrives mot hiv-1-infeksjon, skal alle de andre antiretrovirale legemidlene i behandlingsregimet også tas nøyaktig som anvist. Tenofovir skal ikke brukes alene som fullstendig hiv-behandling. Informer behandlende helsepersonell om alle reseptbelagte og reseptfrie legemidler, vitaminer, kosttilskudd og plantebaserte produkter du bruker, før behandlingen starter. Pasienter som får Tenofovir mot kronisk hepatitt B, skal ikke avslutte behandlingen bare fordi de føler seg friske eller fordi laboratorieresultatene blir bedre. HBV-replikasjonen kan øke igjen etter seponering, og hepatitten kan forverres betydelig.

Glemt dose

Hvis du glemmer en dose Tenofovir, skal du ta den så snart du husker det, med mindre det nesten er tid for neste planlagte dose. Hvis neste dose skal tas snart, hopper du over den glemte tabletten og fortsetter etter den vanlige doseringsplanen. Ikke ta to tabletter samtidig eller en ekstra dose som erstatning for en glemt tablett. Gjentatte glemte doser kan redusere den antivirale effekten og kan ved behandling av hiv bidra til utvikling av resistens. Pasienter som ofte glemmer å ta legemidlet, bør diskutere tiltak for bedre etterlevelse med helsepersonell.

Forholdsregler

Før du begynner å bruke Tenofovir, må du informere helsepersonell om nyresykdom, nedsatt nyrefunksjon, osteoporose, tidligere beinbrudd, leversykdom, kronisk hepatitt B, hiv-infeksjon og alle legemidler du bruker. Tenofovirdisoproksilfumarat kan forårsake ny eller forverret nedsatt nyrefunksjon, inkludert økt serumkreatinin, proksimal renal tubulær dysfunksjon og i sjeldne tilfeller Fanconis syndrom. Nyrefunksjonen bør derfor vurderes før behandlingen og overvåkes under behandlingen. Pasienter med kronisk nyresykdom kan også ha behov for kontroll av fosfatnivået i serum. Legemidler som kan skade nyrene, særlig høye doser eller gjentatt bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler og andre nefrotoksiske midler, bør brukes med forsiktighet fordi de kan øke risikoen for nyrekomplikasjoner.

Tenofovirdisoproksilfumarat kan redusere beinmineraltettheten. Vedvarende beinsmerter, beinbrudd, smerter i armer eller bein eller uforklarlig muskelsvakhet bør vurderes av helsepersonell, særlig når det også er mistanke om renal tubulær dysfunksjon. Før behandling av kronisk hepatitt B med Tenofovir startes, bør hiv-status fastslås, fordi Tenofovir alene ikke er et tilstrekkelig behandlingsregime for en person med hiv-1-infeksjon. Pasienter med hiv/HBV-koinfeksjon skal bare få Tenofovir som en del av et egnet antiretroviralt kombinasjonsregime. Alvorlige forverringer av hepatitt B kan oppstå etter at behandlingen avsluttes. Det kan derfor være nødvendig å overvåke leverfunksjonen og andre relevante laboratoriemarkører i flere måneder etter seponering.

Bruk under graviditet

Det foreligger omfattende klinisk erfaring med tenofovirdisoproksilfumarat i antiretroviral behandling, også ved bruk under graviditet. For gravide som lever med hiv, er det viktig å opprettholde et effektivt antiretroviralt behandlingsregime for å ivareta morens helse og redusere risikoen for overføring av hiv til barnet. Hele behandlingsregimet bør vurderes av helsepersonell med erfaring i behandling av hiv. Ved kronisk hepatitt B avhenger beslutningen om å starte eller fortsette behandling med Tenofovir under graviditet av morens leversykdom, HBV-virusmengde, behandlingshistorikk og den mulige risikoen for overføring til barnet.

Pasienter som er gravide, planlegger å bli gravide eller tror at de kan være gravide, bør informere helsepersonell og må ikke avslutte behandlingen uten medisinsk rådgivning. Anbefalinger om amming avhenger av hiv-status, årsaken til behandlingen, virushemming hos moren, lokale kliniske retningslinjer og individuelle forhold. Beslutningen bør derfor diskuteres med egnet helsepersonell.

Mulige bivirkninger

Som alle legemidler kan Tenofovir forårsake bivirkninger, men ikke alle pasienter får dem. Vanlige reaksjoner kan omfatte kvalme, diaré, oppkast, ubehag i magen, flatulens, hodepine, svimmelhet, tretthet, svakhet og hudutslett. Enkelte gastrointestinale symptomer er mest merkbare i begynnelsen av behandlingen og kan bli mindre uttalte etter hvert som kroppen tilpasser seg. Laboratorieprøver kan også vise endringer som pasienten ikke merker umiddelbart. Derfor er regelmessig oppfølging fortsatt viktig under langvarig behandling.

• Vanlige bivirkninger: kvalme, diaré, oppkast, ubehag i magen, flatulens, hodepine, svimmelhet, tretthet, svakhet og utslett.
• Nyre-relaterte bivirkninger: økt serumkreatinin, nedsatt nyrefunksjon, proksimal renal tubulær dysfunksjon eller i sjeldne tilfeller Fanconis syndrom.
• Beinrelaterte bivirkninger: redusert beinmineraltetthet, beinsmerter, muskelsvakhet eller økt risiko for beinbrudd hos pasienter med ytterligere risikofaktorer.
• Leverrelaterte forhold: forverring av hepatitt B etter at Tenofovir seponeres hos pasienter med kronisk HBV-infeksjon.
• Alvorlige symptomer som krever medisinsk vurdering: betydelig redusert urinmengde, hevelser, vedvarende oppkast, sterke eller vedvarende beinsmerter, uforklarlig muskelsvakhet, pustevansker, hevelse i ansiktet eller halsen eller en alvorlig hudreaksjon.

Alle alvorlige, vedvarende eller uvanlige symptomer bør diskuteres med helsepersonell. Enkelte klinisk viktige bivirkninger, særlig nyreforstyrrelser, kan først bli oppdaget ved laboratorieundersøkelser og ikke gjennom symptomer. Planlagte blod- og urinprøver bør derfor ikke utelates.

Tenofovirdisoproksilfumarat: interaksjon med andre legemidler

Tenofovir kan interagere med legemidler som påvirker nyrefunksjonen eller utskilles gjennom lignende renale mekanismer. Samtidig eller nylig bruk av nefrotoksiske legemidler kan øke risikoen for nedsatt nyrefunksjon. Eksempler omfatter enkelte aminoglykosidantibiotika og høye doser eller gjentatt bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. Legemidler som konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon, kan også påvirke konsentrasjonen av tenofovir eller det andre legemidlet. Pasienter med eksisterende risikofaktorer for nyresykdom kan trenge hyppigere overvåking når slike kombinasjoner ikke kan unngås.

Tenofovir skal normalt ikke brukes sammen med et annet legemiddel som allerede inneholder tenofovirdisoproksilfumarat, tenofoviralafenamid eller en annen formulering som er beregnet på å tilføre den samme antivirale komponenten, med mindre kombinasjonen er spesifikt forskrevet. Samtidig bruk med didanosin kan øke eksponeringen for didanosin og risikoen for tilknyttede bivirkninger. Enkelte forsterkede antiretrovirale regimer og noen legemidler som brukes mot hepatitt C, kan øke eksponeringen for tenofovir. Dette kan øke behovet for overvåking av nyrefunksjonen og bivirkninger. Gi alltid helsepersonell en fullstendig oversikt over alle legemidler, kosttilskudd og plantebaserte produkter før behandlingen startes eller endres.

Analoger & generiske legemidler

Samme virkestoff (tenofovirdisoproksilfumarat — internasjonale eksempler)

• Tenvir 300 mg— tabletter som inneholder 300 mg tenofovirdisoproksilfumarat og brukes i antiviral behandling av hiv-1-infeksjon og kronisk hepatitt B
• Viread 300 mg — tabletter med tenofovirdisoproksilfumarat som brukes til behandling av hiv-1 og kronisk hepatitt B
• Tenohep 300 mg — tabletter med tenofovirdisoproksilfumarat som brukes som en del av antiretroviral behandling og mot kronisk hepatitt B
• Tenof 300 mg — oral formulering med tenofovirdisoproksilfumarat til langvarig antiviral behandling
• Tenfoclear 300 mg — tabletter med tenofovirdisoproksilfumarat som brukes til behandling av hiv og hepatitt B i henhold til kliniske indikasjoner

Legemiddelanaloger (annet virkestoff, samme terapeutiske formål)

• Tenofoviralafenamid — et prolegemiddel til tenofovir som brukes til behandling av hiv og kronisk hepatitt B, vanligvis i lavere doser enn tenofovirdisoproksilfumarat
• Entekavir — nukleosidanalog som brukes til langvarig behandling av kronisk hepatitt B
• Lamivudin — nukleosidanalog som brukes i antiretroviral kombinasjonsbehandling mot hiv og i utvalgte behandlingsregimer mot hepatitt B
• Emtricitabin + tenofovirdisoproksilfumarat — fast antiviral kombinasjon som brukes til behandling av hiv og oral preeksponeringsprofylakse (PrEP)
• Emtricitabin + tenofoviralafenamid — fast antiretroviral kombinasjon som brukes i utvalgte regimer for behandling og forebygging av hiv

(Valg av behandling avhenger av indikasjonen, hiv- eller HBV-status, nyrefunksjon, resistensprofil, tidligere antiviral behandling, samtidige legemidler og medisinsk vurdering.)

Oppbevaring

Oppbevar Tenofovir ved kontrollert romtemperatur i henhold til instruksjonene som følger med legemidlet, og beskytt tablettene mot sterk varme og fuktighet. Oppbevar tablettene i originalbeholderen med lokket tett lukket, og unngå langvarig eksponering for direkte sollys eller fuktige forhold. Ikke bruk tablettene etter utløpsdatoen som er trykt på pakningen, og oppbevar legemidlet utilgjengelig for barn. Tillatte midlertidige temperaturavvik kan variere mellom markedsførte pakninger. Oppbevaringsanvisningene på pakningen skal derfor alltid følges.

Pasienterfaring – hva du kan forvente

Tenofovir gir vanligvis ingen umiddelbar fysisk fornemmelse som viser om behandlingen virker. Ved behandling av hiv-1 vurderes effekten hovedsakelig ved å overvåke hiv-virusmengden og, når det er relevant, immunstatus. Når Tenofovir inngår i et fullt effektivt antiretroviralt regime og tas regelmessig, bør virusreplikasjonen gradvis avta, og vedvarende virushemming kan oppnås. Endringer i immunfunksjonen skjer gradvis, og det at man føler seg frisk, betyr ikke at behandlingen kan avsluttes. Noen pasienter opplever forbigående kvalme, gastrointestinalt ubehag, hodepine, svimmelhet eller tretthet når behandlingen starter, mens andre merker få eller ingen behandlingsrelaterte symptomer.

Ved kronisk hepatitt B vurderes behandlingsresponsen ved hjelp av nivået av HBV-DNA, leverenzymer og andre kliniske markører og laboratorieparametere, og ikke ut fra umiddelbare endringer i hvordan pasienten føler seg. Hemming av HBV-replikasjonen kan redusere pågående leverskade, men regelmessig oppfølging er fortsatt nødvendig for å vurdere responsen og fastsette hvor lenge behandlingen skal fortsette. Nyrefunksjonen og, hos utvalgte pasienter, beinhelsen kan også kreve overvåking under langvarig behandling. Tenofovir kontrollerer virusreplikasjonen, men fjerner ikke hiv fra kroppen. Pasienter bør fortsette behandlingen så lenge helsepersonell anbefaler det.

Vanlige spørsmål

Hva inneholder Tenofovir?
Tenofovir inneholder 300 mg tenofovirdisoproksilfumarat, en nukleotidanalog revers transkriptasehemmer som er aktiv mot hiv-1 og hepatitt B-virus.

Hva brukes Tenofovir til?
Tenofovir brukes som en del av antiretroviral kombinasjonsbehandling ved hiv-1-infeksjon og til behandling av kronisk hepatitt B.

Hvor ofte tas Tenofovir?
Den vanlige dosen for voksne er 300 mg én gang daglig. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan trenge et forlenget doseringsintervall som fastsettes av helsepersonell.

Kan Tenofovir tas alene ved behandling av hiv?
Nei. Tenofovir er én komponent i hiv-behandlingen og må kombineres med andre egnede antiretrovirale legemidler.

Kan Tenofovir tas sammen med mat?
Ja. Tenofovirdisoproksilfumarat 300 mg kan vanligvis tas med eller uten mat. Det å ta tabletten omtrent på samme tidspunkt hver dag kan bidra til å opprettholde en regelmessig behandlingsrutine.

Brukes Tenofovir 300 mg alene til forebygging av hiv?
Standardregimer for oral preeksponeringsprofylakse kombinerer vanligvis tenofovirdisoproksilfumarat med et annet antiretroviralt legemiddel, for eksempel emtricitabin. Tenofovir 300 mg med ett enkelt virkestoff skal ikke anses som likeverdig med disse faste PrEP-kombinasjonene.

Det beste tilbudet på Tenofovir på nett

Akkurat nå kan du kjøpe Tenofovir i nettapoteket vårt. Hvis du ser etter det beste stedet å bestille Tenofovir eller andre legemidler som inneholder tenofovirdisoproksilfumarat, har du kommet til riktig sted.

Fordeler ved apoteket vårt:

• Konfidensialitet. De fleste foretrekker å holde behandlingen sin privat. Ved å bestille Tenofovir på nett unngår du unødvendige samtaler ansikt til ansikt.
• Pris. Kjøp av Tenofovir på nett gir en praktisk måte å sammenligne behandlingskostnader og velge et egnet kjøpsalternativ på.
• Mengde. Langvarig antiviral behandling kan kreve kontinuerlig tilgang til legemidlet. Den nødvendige mengden bør samsvare med behandlingsplanen som er anbefalt av helsepersonell.
• Bekvemmelighet. Bestilling på nett kan forenkle tilgangen til legemidler for langvarig bruk og redusere unødvendige reiser, samtidig som egnet medisinsk oppfølging opprettholdes.
• Informasjon. På nettstedet vårt finner du informasjon om dosering av Tenofovir, mulige bivirkninger, forholdsregler, interaksjoner, behandling av hiv og behandling av kronisk hepatitt B.

Vi arbeider hardt for å tilby best mulig kundeservice og sikre at legemidlene våre hjelper pasientene med å oppnå den tiltenkte terapeutiske effekten.